Home   Arkiv Ormen lange og fuglen Geir ved Vindkolltjern

Ormen lange og fuglen Geir ved Vindkolltjern

Denne uken har de største barna i Springkleiv barnehage vært på utflukt til Vindkolltjern ved Kilsund. Det er første gang vi besøker denne skogen, og alle barna var veldig spente. Været var nydelig med sol fra klar himmel, og etter en liten halvtime med musikk og god stemning i Jungelbussen, var vi fremme.

Vi gikk innover skogen og fant oss en fin plass å spise blant tusser og troll. Og mens vi satt der og koste oss, hørte vi plutselig en fugl som snakket til oss. Den skravlet og løp rundt for liksom å fortelle oss et eller annet. Og da vi gikk videre etter spisepausen, fulgte den etter oss så godt den kunne….det var bare det at den fløy ikke rundt som de andre fuglene.

Da vi satt oss ned for å ha samlingsstund, hørte vi den startet å skravle på ny, og det var noe den ønsket at vi skulle høre. Heldigvis hadde en av oss vært på fugle-språk-skole, så han skjønte hva den sa. Fuglen fortalte at den het Geir, og at han var veldig lei seg fordi den ikke kunne fly. Alle søsknene hadde allerede flydd av gårde fra redet de ble født i, og han lengtet så veldig etter å få møte dem igjen.

Barna snakket sammen om hva vi kunne gjøre for at Geir skulle bli på godt humør, og vi bestemte oss for å gjøre det litt ekstra trivelig i skogen rundt han. Heldigvis hadde vi med oss mel og vann, så vi lagde en deig som vi formet som blide vesener og hang opp på trærne. Vi pyntet med blader, kongler og steiner, og noen fine fjær som lå i sekken. Vi ble veldig fornøyd med resultatet, og håpet dette ville få Geir på bedre humør.

Videre innover i skogen gikk vi forbi en bekk, og der møtte vi ‘Ormen lange, som krøp som en slange….’. Eller den svømte mer enn den krøp, men det var kjempestas å se hvordan den klarte å svømme i bekken. Den kikket litt forskrekket på oss. Og den ble kanskje litt redd, for den krøp opp på land og forsvant inn i noe kratt på andre siden.

Etter å ha gått over bekk og kratt og hi og hei, kom vi til Trollstigen. Den var bratt, og vi måtte holde oss godt fast i tauene nedover skrenten. Her så vi både et tre-øyd vesen, en rev og ei ugle, en bever sammen med en bjørn, og til og med en krokodille. Det var litt skummelt, og da vi kom oss forbi var vi litt slitne og klare for trollmat.

Mens vi satt og spiste, hørte vi fuglen som hadde snakket til oss tidligere på dagen. Men denne gangen så vi at den fløy forbi oss. Den takket for all pynten vi hadde laget, og fortalte at han hadde blitt så glad at den hadde kastet seg utfor treet i glede. Og på veien nedover mot bakken flakset den med vingene, og plutselig klarte den å fly. Den jublet og tok noen brå svinger før den fløy for å besøke søsknene sine på andre siden av vannet.

Og snipp, snapp, snute, så var denne eventyr-turen ute.

fotoalbum